Han er ikke her, han er oppstått!

Av: Erhard Hermansen
13/04-2009

"Då sabbaten var til ende og det tok til å lysna første dagen i veka, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å sjå til grava. Då kom det brått eit kraftig jordskjelv, for ein Herrens engel steig ned frå himmelen, gjekk fram til grava, rulla steinen ifrå og sette seg på han. Han var som eit lyn å sjå til, og kleda hans var kvite som snø. Vaktmennene skalv av redsle for han og vart liggjande som døde. Men engelen tala til kvinnene og sa: "Ver ikkje redde! Eg veit at de leitar etter Jesus, han som vart krossfest. Han er ikkje her; han er stått opp" (Matteus 28.1-6).


1. påskedag talte pastor Erhard Hermansen over temaet "Han er oppstanden, Halleluja"

"Han er ikke her, han er oppstått!" For en dramatisk vending! De kommer til graven sorgtunge og nedbrutte. Deres beste venn er borte. I tre år vandret han sammen med dem, og de samme tre årene forsøkte Jesus å fortelle dem hvorfor han var kommet. Han var kommet for å dø, men de forstod det ikke.

Derfor kommer de hit. De forventer at dette er siste gang de får se Jesus, de fulle av redsel og frykt, de kjenner seg håpløst fortapt. Fantes det et glimt av redning? Var det noe som kunne endre på situasjonen fra langfredag? Nedtynget av skyld, i en sterk følelse av ensomhet, uten håp for fremtiden kommer kvinnene til graven. Og der, steinen er borte, graven er tom, en engel møter dem med velkomsthilsenen "Frykt ikke - Han er ikke er, han er oppstått!"

"Frykt ikke, jeg kommer til dere med budskapet om en stor glede, en glede for hele folket, i dag er det født dere en Frelser i Davids by Betlehem" lød budskapet til gjeterne på Betlehemsmarken. Denne store gleden blir påskedag til seiersrop. "Frykt ikke - Han er ikke her. Han er stått opp!".

Han stod opp slik at vi skal få del i vår himmelske Fars kjærlighet, hans omsorg og beskyttelse.

Alltid nær!

Maria kommer til graven, en tidlig morgen, steinen er borte, og hun reagerer med å løpe til disiplene for å fortelle dem det hun hadde sett. Deretter vender hun gråtende tilbake til graven. Plutselig er det to skinnende hvite engler ved henne, hun sier "de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham". Da hun har sagt dette til englene, hører hun skritt bak seg og snur seg. Hun ser Jesus komme mot henne, men hun kjenner ham ikke, hun tror det er hagevokteren og sier: "Hvor har du lagt ham". Det er da Jesus sier til henne "MARIA" - røsten er varm, den er ikke til å ta feil av, Maria lyser opp i glede og sier "MESTER", da går hun til disiplene og sier: " Jeg har sett Herren".

På samme måte som Jesus møter kvinnene ved graven, Tomas hans som tvilte. Peter han som fornektet. Emmausvandrerene som undret seg, ja samtlige som var tynget av sorg og savn, kommer Jesus oss i møte. Når vi minst venter det, når han egentlig kjennes langt borte kommer han oss i møte. I Apg. 17 står det "Han er ikke lang borte fra en eneste en av oss".

Kanskje er du som disse, tvilende, undrende, tynget av savn og sorg fordi du så gjerne vil kalle deg en kristen, leve nær Jesus, men føler at han ofte er så langt borte. Enten du kjenner deg som en tvilende Tomas, en fornektende Peter eller undrende Emmausvandrer kommer Jesus deg i møte. Kanskje er denne påskedagen din bekjennelsesdag der du for aller første gang, eller som en fornyet bekjennelse sier Jesus jeg vil tro på deg! Da blir dette virkelig en oppstandelsesdag. Peter måtte tre ganger svare Jesus at han elsket ham og hadde han kjær. Det er dette du i dag må gjenta; Jeg elsker deg Jesus, Jeg har deg kjær. Jeg klarer meg ikke uten deg!

Den som har besøkt Rio de Janeiro og stranden Coca Cabana, vet at høyt over byen står en stor Jesus figur, men den er ofte dekket av skodde. Likefullt er den der. Selv om skyer ofte legger seg foran sola, vil ingen benekte at solen er der ute et sted. Det er et faktum som er umulig å betvile. Omtrent slik er det også med troen og tvilen. Tvilen er stor hos mange, og de under som skjer og som skulle bekrefte at Han lever, blir ofte forklart som en tilfeldighet - eller er det virkelig sant at Han lever.

Vinden ser vi ikke, men vi kan kjenne den. Like sikkert er det at vi heller ikke kan se Gud, men fra Guds himmel kommer Jesus oss nær ved sin ånd, og vi merker hans nærvær, da finnes det ingen tilfeldighet eller heldigvis. I Apg. 17 sies det så sterkt "For i ham er det vi lever, rører oss og er til". Vi er ingen tilfeldighet!

Han som har en pappas kjærlighet og omsorg, vil ikke at hans barn skal bekymre seg eller engste seg for noe. Derfor lyder ordene "Frykt ikke" som en rød tråd gjennom hele Bibelen. Som i Jes. 41.10 "Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig omkring for jeg er din Gud, jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja holder deg oppe med min rettferds høyre hånd".

Alltid tilgivelse å få!

De møttes i rettsalen, den anklagede gjenkjente straks sin venn som dommer der fremme. Han visste at han var skyldig og kunne ikke si noe på dommen som ble avsagt. 10000 kroner. Han hadde ingenting, stor var derfor overraskelsen da dommeren kom ned og sa "Jeg måtte dømme deg", men se her er 10000 kroner til å dekke boten.

Det ligner litt på hva Jesus tilbyr seg å gjøre for deg og meg. Ved å lide og dø på korset, sonet han straffen for våre synder, og ved å stå opp igjen tilbys evig liv ved troen på ham!

Å innrømme sine feil, be om tilgivelse er utgangspunktet vårt i møte med det Jesus har gjort for oss, og som vi feirer i påska. Det handler om å betale for sine feil. Ja, skulle rett være rett, og vi skulle betale tilbake etter forholdene i våre feil, ville vi ganske fort gi opp. Vi har rett og slett ikke denne mulighet, og enda verre. Fordi vi ikke kan gjøre opp for våre feil, er det et hinder som holder oss borte fra Gud. Og noe verre finnes ikke, å være borte fra Gud.

Det er her Gud gjør det rimelige, urimelig - nådelig - gratis. Jesus dør i vårt sted!

På grunn av sin kjærlighet til deg og meg, tilbyr han den betalingen som en ren gave - en gave du står fri til å ta imot eller avslå. Å si ja til Jesus, kan gjøres så enkelte som å be en bønn der du vender deg bort fra din synd, ber om Guds tilgivelse og ber ham ta styringen i livet ditt, og tar imot hans løfter om himmelene. Det er ditt valg!

Jeg vet ikke hvor mye byrden av min synd veier, men han bar ikke bare den, men hele verdens. Det er dette utrolige, men sanne, som griper meg, fordi dette får jeg erfare hver eneste dag!

Vi er vitner!

Kvinnene ved graven var vitne til Jesu oppstandelse. Siden den gang har enhver troende fått dette kall. "Gå og fortell disiplene, han er ikke her, han er oppstått", sier engelen til de sørgmodige kvinnene. Gå derfor ut, sier Jesus til hver eneste en i dag. Slik er påskens budskap like tidsaktuelt i dag som ved gravhulen for nesten 2000 år siden. Derfor kan hebreerbrevets forfatter trygt si "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid". Ettersom Jesus selv sier "Jeg er Alpha og Omega, begynnelsen og enden".

Jesus er levende tilstede i blant oss i dag. Hvilken enorm glede var det ikke over kvinnene ved graven? Jesus lever, han er ikke død! Hvilken glede er det ikke for oss påskedag å få rope det ut, Halleluja, Jesus er ikke død, han lever, ja han er den samme i dag som ved gravhulen for nesten 2000 år siden.

Dermed blir begrepet oppstandelsesfest, men enn et begrep, det er en realitet hos hver den som åpner seg for frelsesbudskapet om forsoningen i Jesus Kristus.

Oppstandelsesfest og kraften av Jesu oppstandelse betyr at vi ved troen på Jesus har evig liv, og at vi hver eneste dag får erfare Guds nåde til oss gjennom Sønnen, der han frelser oss fra synden, djevelen og dommen.

Kirkens fremste oppdrag er å være misjonerende, i nærmiljø og like til verdens ender. Og i evangeliene hører vi dette gang etter gang. Jesus ba sine venner, eller tilfeldige som ble kjent med ham om å "Gå av sted", eller "Gå og fortell". Og slik også her, ved den tomme graven.

På denne festdagen, gledesdagen, høytidsdagen, ja oppstandelsesdagen lyder utfordringen til oss "Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler", gå ut med gledesbudskapet.

"Det er ordet som gjør levende, her kan ikke mennesket gjøre noe", sier Jesus, "de ord jeg har talt er Ånd og liv". I tillit til ham, og ikke oss selv ber Jesus oss gå med budskapet. Samtidig ber han oss bringe mennesker til steder der de får høre; Han er ikke død, han lever! Slik han sa det til kvinnene, jeg skal møte dere, da skal dere se meg.

Og hør; han har gått i forveien for oss; ja han har forberedt en plass for oss, plassen er i hans himmelske Fars rike, du er velkommen til å møte ham der. Ved troen på han skal vi få del i den nye herlighet der hver tåre er tørket bort, hvor døden ikke er mer, hvor skriket ikke er mer, hvor sorg og pine er borte, hvor alle ting er nye.

Dagens store og gode nyhet er denne, Jesus er ikke død, han lever; og "om du bekjenner med din munn at Jesus Kristus er Herrre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde skal du bli frelst". Passer det ikke godt, på oppstandelsesdagen og bekjenne det med sin munn "Jesus Kristus er Herre", slik de kristne har hilst hverandre med til alle tider.

Han favner alle!

Frykt ikke, Han er oppstått! I Oslo Østre Frikirke stod følgende innskrift på altertavlen fremme i kirken "Se der Guds lam som bærer verdens synd".

Det er det påsken handler om, slik Johannes sier "For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv". Han bærer verdens synd, skyld og skam, han bærer din og min.

Kunstneren som har gjort mesterverket i Oslo Østre Frikirke, hadde et personlig vitnesbyrd og avlevere. Derfor har han, bak kunstverket, der ingen kan se, skrevet følgende "Han favner alle".

Og slik er det, Jesus favner alle! Han kom ikke bare fordi vellykkede, de streite, han kom for alle. Hans kjærlighet er over, under, foran, bak, og den varer hver eneste dag. Den favner alt og alle.

Så kan vi gjerne ta med denne utfordringen i dag "Gå og fortell at tom er Hans grav, livet han vant, da livet han gav. Gav det for oss og kjøpte oss fri, frelse og fred han alle vil gi".

Paulus sier det slik: "Vi vet at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, for døden har ikke lenger makt over ham. Gjennom sin død gjorde han opp med synden, én gang for alle. Det liv han lever, er et liv for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud". Slik taler lidenskapens Gud. Slik taler han til oss. "Med evig kjærlighet har jeg elsket dere" sier ham til oss på påsefesten, oppstandelsesdagen!. Har du fortalt ham at du elsker ham tilbake?

Om skyene skygger aldri så mye for solen, er den der likevel, om tvilen knuger oss og holder oss nede møter Jesus oss likevel med". Jeg er ikke dø, nei se, jeg lever".

Han er oppstanden, Halleluja!