Om Geir M. Lande

Geir M. Lande er ungdomspastor i Herøy Frikyrkje.

Ta imot som barn

Av: Geir M. Lande
02/06-2016

13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. 14 Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 15 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»16 Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Mark 10,13-16


Pastor Geir Myksvoll Lande

Dette er en av de mest kjente og kjære historiene fra bibelen. Vi hører den som regel hver gang det er barnedåp. Det er en historie mange er glad i og finner trøst i. Tenk Jesus vil at de små barna skal komme til han. Det er motivasjonen for barnearbeid i kirke og bedehus, og det gir næring til mang en barnetro.

Jeg ser for meg at disse barna i dagens historie hadde hørt om Jesus. Uten å skjønne så mye av hva de voksne fortalte om han, så fanget de opp begeistringen for denne mannen. Han var annerledes. Han var god. Og så var han spennende! Så det var nok med skrekkblandet fryd de nærmet seg Jesus denne dagen. Foreldrene var nok vel så spente, og de fikk sin frykt bekreftet. Disiplene ville ikke slippe dem fram! Men jeg tror Jesus visste at de kom og var forberedt. Han så at han kunne bruke denne anledningen til å lære dem alle noe avgjørende viktig om himmelriket. Når du blir invitert inn i Guds rike må invitasjonen må tas imot som et barn. Men hva vil det si?

Det er lett å snakke om hvordan barn er. Ikke minst liker de fleste av oss å snakke om egne barn og barnebarn, de er jo virkelig skatter vi er velsignet med. Men det er ikke lett å være som et barn. En gang prøvde en toppidrettsøver å gjøre det samme som en 4åring. Han orket kun 2 timer. Har du prøvd å være som et barn? En ting er å prøve å følge deres aktivitetsnivå. Verre er det å sette seg inn i en barns tenkemåte og væremåte. De fleste av oss har nok glemt hvordan det var å være barn. Så hva betyr det i dagens sammenheng? Vel, det må i hvert fall ha med barns tillit og tro. De stiller ikke masse kritiske spørsmål, de holder ikke avstand til noe de oppfatter som bra for dem i redsel for at det skal være en bakside de ikke ser. Dessuten skiller ikke barn mellom godt og vondt slik vi voksne gjør det, noe vi gjør på godt og vondt. Barn har en enestående tillit og en uforbeholden tro på den som strekker ut hånda og vil velsigne dem. Kanskje ligger det nettopp dette i det Jesus delte med disiplene, foreldrene, barna og gjennom skriften med alle generasjoner som har kommet etter. Nemlig det at vi trenger noen til å lede oss gjennom en ufullkommen verden. At det å komme inn i Guds rike begynner med en gang og består av en vandring der vi setter vår fulle tillit til han som døde og sto opp igjen for oss, han som kalles Herre og Mester og er det.