Om Geir M. Lande

Geir M. Lande er ungdomspastor i Herøy Frikyrkje.

Andakt

Av: Geir M. Lande
10/12-2013

1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.»
Joh 14,1-4


Det har stort sett vært mørkt ute i det siste. Sola er knapt å se. Gatene er mørke av alt regnet og vinden pisker regnet oppetter veggene. Noen liker sånt vær. Og livet går jo sin gang. Men tenk om vi ikke hadde den forventningsfulle adventstid og juletida når moder tenner alle lys? Da hadde mørket fort vært litt for mørkt.

Vi tenner lys, henger opp stjerner og fyrer på peisen. VI har lært å holde mørket og kulda ute. Men det finnes et annet mørke som vi egentlig aldri helt kan lære å stenge ute. Fordi du vet aldri når det kommer. Det er det mørket som kommer innenfra. Vi kaller det sorg, sykdom, smerte, savn, fortvilelse og mange andre navn. Ofte skjer det brått og uventa. Og selv når noe er venta, så er det vanskelig å forutse hvordan vi kommer til å reagere. Alle stearinlys i hele verden kan ikke ta bort mørket som kommer innenfra.

Da er det godt å ha et lysende håp. Et håp om at en dag skal alt bli bra. Rettferdighet skal skje og mørket skal vike. La ikke hjertet bli grepet av angst, var oppfordringen Jesus gav oss. Han har lova å være med hver dag og han sier at vi skal stole på han. Så skal vi få leve her på jord, møte både gode og onde dager og leve i håpet som troa på Jesus gir oss. Det er godt nytt i desembermørket!