Andreasbevegelsen

Av: Erhard Hermansen
04/01-2004

"Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys, den som følger meg, skal ikke vandre i mørke, men ha livets lys".

Johannes 8.12


Den første dagen i det nye året bar navnet "Jesu navndag". Jesus fikk navnet "Immanuel" som betyr "Gud med oss". Den første søndagen i det nye året er teksten hentet fra Johannes 8 hvor Jesus ønsker å vise at ved troen på ham er det håp, og det er vi som tror som kan bringe andre til ham. Jesus sa; ikke som en oppfordring, men befaling: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler". Det er slett ikke enkelt. Vi strever med å fortelle mennesker om Jesus som er verdens lys, verdens frelser, verdens håp.

Vi har den beste nyhet å gå med, vi vet det, men fryktens terskel er så høy. Kanskje skyldes det at vi i vår norske kultur har formidlet en slik tilknappethet, at vi har vanskelig for å slippe mennesker inn på oss, inn i våre liv, slik at de virkelig får se hvem vi er, og hva vi trenger.

"Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørke men ha livets lys". Uten Jesus vandrer menneskene i mørke, uten håp, uten mening med livet. I møte med Jesus finner man meningen med livet, og håp, et håp som strekker seg like inn i evigheten.

I Johannes 1. 41-43 leser vi om apostelen Andreas "Han traff nå først sin bror Simon og sa til ham: Vi har funnet Messias. Messias betyr Den Salvede. Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas. Kefas er det samme som Peter. Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da traff han Filip og sa til ham: Følg meg!"

Vi kjenne igjen Andreas fra bibelhistorien. Det fine med Andreas var at han levde åpent og ærlig overfor sine medmennesker og omgivelser etter at han hadde møtt Jesus.

Vi er lærlinger og apostelen Andreas er vår læremester. Han beholdt ikke Jesus og troen for seg selv, men det han selv hadde funnet måtte han fortelle til andre. "Andreas... traff nå sin bror Simon... så førte han Simon til Jesus". Dette ønsker vi å lære av Andreas. Denne holdningen vil vi skal prege våre liv.

Vi bor også i et nærmiljø. Vi har familie, naboer, de vi arbeider eller går på skole sammen med, og mennesker vi er sammen med på fritida. Disse menneskene er en del av vår hverdag, og vi er kalt til å vitne for dem.

Jeg har mye å lære av Andreas, og vil at denne livsholdningen skal prege livet enda sterkere enn før. Vi vil gjennom det som er gitt navnet Andreasbevegelsen hjelpe den enkelte til å være et levende vitne i sitt nærmiljø og med samme siktemål som Andreas; å føre mennesker til Jesus. Tenk hvor fantastisk det er å få med noen fra ditt nærmiljø, ikke bare inn i kirka, men inn i Guds rike.

Lykkes du med å vitne om Jesus i ditt nærmiljø, må du fortsette slik du har gjort. Mange av oss synes dette er vanskelig. Du som ikke lykkes med å vitne i ditt nærmiljø utfordres i dag til å bli med i Andreasbevegelsen. Vi inviterer menigheten til å bli med i en forpliktende holdningsendring som bærer navnet Andresbevegelsen. I kirken finner du en enkel brosjyre som sier mer om hva Andreasbevegelsen er. Les den og bruk den som et nyttig redskap.

Andreasbevegelsen er enkel og samtidig vanskelig. Den utfordrer oss på tre plan:

For det første: BE FOR DEM. Velg noen som står deg nær og som ikke daglig bekjenner troen på Jesus og legg de daglig fram for Gud.

For det andre: BE DEM HJEM. Det er avgjørende viktig at vi som er kristne har gode nære venner som ennå ikke bekjenner troen på Jesus. Bruk tid sammen med dem du ber for og bygg vennskap. Et fortrolig forhold bygges over tid.

De fleste som blir kristne i voksen alder, blir det på grunn av at de har fått kristne venner. Det er derfor viktig for oss at vi ikke bare har venner i menigheten. Fase to "Be dem hjem" i Andreasbevegelsen er en utfordring til oss om å bruke tid sammen med de vi har bedt for og som vi ønsker skal møte Jesus. Vi trenger å oppleve hyggelige ting sammen. Be dem hjem, eller be dem ut. Her trenger vi å være oppfinnsomme. Et ordtak sier det slik "Kjærlighet, oppfinnsom gjør". For noen vil det være naturlig å be dem hjem, for andre vil en tur på fjellet være best.

Av åtte kvalitetstegn ved en sunn menighet, var "varme relasjoner" var vår minimumsfaktor under sist menighetsprofil. Varme relasjoner går to veier, innover og utover. Innover handler det om hvor mye tid vi bruker sammen med andre menighetsmedlemmer utenom organiserte møter og aktiviteter. Utover handler om vårt fellesskap med de som enda ikke bekjenner troen.

Hvor mye tid bruker du sammen med menighetslemmer utenfor organiserte møter og aktiviteter, hvor mange ikke kristne venner har du, og hvor mye tid bruker du sammen med dem?

Det er ingenting som er så fantastisk som å oppleve at et menneske tar imot Jesus. Når det skjer blant våre venner, eller i vår familie, blir denne gleden forsterket ytterligere. Derfor bygg relasjoner, bruk tid sammen, bli venner!

I brosjyren dere finner i kirken finner dere en bønneliste med plass til fem personer. Finn raskt ut hvilke fem du ønsker å be for, kanskje vil de fem være en hel familie. Vi utfordres så til å bruke tid sammen med dem vi har på bønnelisten vår. Gjestfriheten er som en juvel blant formaningene i Det nye testamentet. Vi har mange forbilder på gjestfrihet, tenk bare på disse "På sin vei kom han til en landsby, hvor en kvinne som hette Maria tok imot han i sitt hjem". Marta, Maria og Lasarus hadde et åpent og gjestfritt hjem. Til de kristne i Roma skrev Paulus "Vær med å hjelpe kristne som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet". Gjestfriheten skulle altså prioriteres høyt. Hebreerbrevets lesere formanes på samme måte "Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler på besøk". Kanskje kan vi vente oss englebesøk i det vi går inn i Andreasbevegelsen. Apostelen Peter konstaterer at slutten på alle ting er nær, og blant de ting han formaner sine lesere til er følgende "Vær gjestfrie mot hverandre, uten å klage". Vi er med andre ord på trygg grunn når vi utfordres til å invtere mennesker til relasjon med oss, til vennskap og fellesskap.

For det tredje: BE DEM TIL KIRKE. Noen er flinke til å være vitner i hverdagen, men mange synes de er vanskeleg å vitne med ord. Herøy Frikyrkje har arbeid målbevisst for å lage møteplassar som er spesielt egnet for de som ikke så ofte går til kirke; Enkelte gudstjenester er slike. Alpha kurs er et slikt. La hver gudstjeneste være en anledning til å be med deg noen.

Andreasbevegelsen gir først synlige resultater etter en tid. Andreasbevegelsen er ikke for en spesiell elite av menigheten, men en god livsstil for alle kristne. Vi startet opp Andreasbevegelsen for to år siden, uten skikkelig å få fart i den, det gjør ingenting, i dag vil jeg utfordre deg til å komme igang, og Andreasbevegelsen er ingen hektisk aksjon over kort tid. Det handler om en holdningsendring i hverdagen, der vårt mål er å vinne mennesker for Kristus gjennom vårt vitnesbyrd i hverdagen.

Herøy Frikyrkje vil vere ein open, inkluderande og misjonerande kyrkjelyd, og vårt mål er å gjøre verdifulle mennesker til helhjertede etterfølgere av Jesus Kristus. Vi er kalt til å være disipler og gi vidare det vi selv har fått av ham. Andreasbevegelsen er en utfordring og hjelp for oss.

Fire enkle råd.

1. Se deg omkring. Ditt misjonsfelt er nettopp der du bor, arbeider, eller går på skole. Skriv opp navnene du ønsker å be for. Mennesker som trenger å møte frelseren Jesus Kristus.

2. Se opp! Bønn forandrer mennesker. Sett av tid hver dag til å be for dem. Be også for deg selv. Be om at Gud må gi deg naturlige anledninger til å dele hans kjærlighet med dem.

3. Se fremover! Eller jeg kunne sagt, ha forventning. "Be for dem" er første trinn i Andreasbevegelsen. Deretter kommer utfordringen "Be dem hjem", og handler om relasjonsbygging. Gjennom relasjoner og vennskap kan muligheten for å dele ditt Jesus vitnesbyrd med dem åpnes opp. La oss be og arbeide i tålmodighet.

4. Trenger du hjelp? Det er viktig å kunne være mange sammen i bønn. Bruk bønnekrukka vi har i menigheten og legge dine bønneemner i den. Bruk bønnemøtene i kirka, fellesskapet i cellegruppene og andre samlinger. Trenger du forbønn og samtale, kontakt gjerne oss på kontoret for å avtale tid, eller bruk anledningen når du kommer til gudstjeneste og andre samlinger.

"Jeg er verdens lys" sier Jesus, og han understreker "Dere er mine disipler", altså vitner. Det mennesker i dag trenger er meg sier Jesus, og dere er de som kan bringe meg nær til mennesker.

Jeg ønsker å være med å gi mennesker håp, evig håp, ja evig liv. Det kan jeg kun ved å bringe Jesus nær i deres hverdag. Derfor trenger jeg Andreasbevegelsen, et godt redskap som øker mitt fokus på det kall Jesus har gitt meg, og den egentlige grunn til at jeg er her på jorden! Mange har tanker om meningen med at vi lever, og det finnes mange meningsfulle svar, men - og legg det på hjertet - den egentlige grunnen til at vi lever er knyttet til Bibelens to store befalinger; "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, og legg den under dere", og "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler". Den virkelige meningen med livet er at jeg skal tilhøre Gud, elske min neste som meg selv, og dele vitnesbyrdet om Jesus Kristus, han som er "veien, sannheten og livet".

Hovedpastor Erhard Hermansen

Last ned brosjyra om Andreasbevegelsen her , eller ta med deg eit eksemplar frå kyrkja.