Den rette faste!

Av: Erhard Hermansen
03/03-2011

Førstkommende søndag har fått navnet fastelavnssøndag. Det er søndag før faste. Men hva er egentlig faste?


Då Jesus nærma seg Jeriko, sat det ein blind mann ved vegen og tigga. Mannen høyrde at det var mykje folk på vegen, og spurde kva som stod på. Dei svara: «Det er Jesus frå Nasaret som kjem forbi.» Då ropa han: «Jesus, du Davids son, miskunna deg over meg!» Dei som gjekk føre, tala hardt til han og bad han teia, men han ropa berre endå høgare: «Du Davids son, miskunna deg over meg!» Jesus stansa og bad dei leia den blinde til han. Og då han kom nærare, spurde Jesus han: «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Herre, lat meg få synet att!» svara han. Jesus sa til han: «Du skal bli sjåande! Trua di har frelst deg.» Straks kunne han sjå, og han gav seg i følgje med Jesus og lova Gud. Og alt folket som såg det, prisa Gud (Lukas 18.31-43)

Førstkommende søndag har fått navnet fastelavnssøndag. Det er søndag før faste. Men hva er egentlig faste? Å faste betyr å avstå, men hva skal vi avstå fra? Som menneske blir jeg sulten og må spise. Jeg trenger klær til kroppen så jeg ikke fryser og tak over hodet når regnet faller. Betyr faste at jeg skal fornekte behovene mine? Bibelen forteller at rett faste handler mer om å gi enn å fornekte. Å gi avkall på seg selv er å gi oppmerksomhet til andre enn meg selv.

Historien om Jesus som hører ropet til den blinde tiggeren og gir han synet igjen passer derfor godt for å vise oss hva faste er.

Slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg. Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: «Her er jeg!» Når du tar bort hvert tyngende åk, når du holder opp med å peke fingrer og tale ondskapsfullt om andre, når du deler ditt brød med den som sulter, og metter den som lider nød, da skal lyset renne for deg i mørket, og natten skal bli som høylys dag. (Jesaja 58)

Hva i ditt liv er det som risikerer å få for stor plass og som trekker oppmerksomheten til seg slik at du beveger deg i en retning du egentlig ikke vil? Og; Hva trenger du å gi avkall på for å kunne leve mer helhjertet og sant?

Fastetiden er en tid for øvelse, skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg, og Gud. Faste kan for eksempel bety å skru av radioen, TV, Internett, musikk, - det som blir bakgrunnsstøy, for å komme inn på den bølgelengden der du fornemmer Guds stemme. Og kanskje oppdager du at det ut av stillheten fødes ord som gir liv. Du inviteres til å leve for Guds ansikt i bønn.

Moder Theresa startet dagen med en bekjennelse til Gud, der hun overgav sitt liv i Hans hender, aksepterte sitt kall, underordnet seg Guds vilje og understreket hvordan hun ville holde ut all motgang. Hun sa; Selv om jeg ikke kjenner ditt nærvær vil jeg være trofast og jeg vil elske deg.

Disse løftene avga Moder Theresa med glede, men Moder Theresa sa disse ordene mens hun samtidig erkjente at hun slett ikke alltid kjente Guds nærvær. Nei, ofte var det taushet og fravær hun kjente mest på. Men hennes overgivelse var like sterk.

Hun valgte å gi avkall på seg selv for å gi Gud og sin neste større oppmerksomhet. Gud ønsker å velsigne oss med sin kjærlighet og han kaller oss til å tro på hans godhet, gå på hans veier og lyde hans befaling. Gjennom fastetiden kan vi ved å gi avkall på noe, finne noe annet, finne Gud og kallet til å elske min neste som meg selv.