TIL HUNDREÅRINGEN FRA TO LITT YNGRE

Av: Administrator
16/05-2012

Det var med skrekkblandet fryd jeg som 26 åring fikk kallsbrevet til å bli forstander i min barndoms menighet. For uinnvidde skylder jeg å gjøre oppmerksom på at jeg hadde mine første leveår i Nørvågen – og derfor kan skilte med å være sunnmøring når det er hensiktsmessig.Som en kuriositet kan jeg nevne at legendariske ”jordmor-Helga” som tok imot meg i 1940 også var ”folkemottaker” nesten 30 år etter da vår sønn nr. tre så dagens lys.


Thorvald Hartviksen har sendt kyrkjelyden denne helsinga i høve 100 års jubilèet. Thorvald Hartviksen var pastor i kyrkjelyden frå 1967-1975.

Utrykket ”skrekkblandet fryd” trenger kanskje en nærmere forklaring. Med en far som kunne se tilbake på nærmere ti rike år i menigheten var fallhøyden rimelig stor. Alt han hadde fortalt fra den tiden hadde et rosenrødt skjær og måtte nødvendigvis skape forventninger. Han var av type super-positiv og Herøy-tida sto alltid i en særstilling.
Men den yngre utgaven, som absolutt ikke var noen kloning, ble også ufortjent godt tatt imot.
Og i dag takker vi for de åtte årene og alle vennskapsbånd som ble knyttet – og til dels er inntakt den dag i dag.
Bro-revolusjonen som kom i løpet av vår tid var begynnelsen på en ny tidsregning.
Å komme med fly til Vigra og ikke vite om du rakk siste avgang over Røyra-sundet var et sant mareritt. (Bruåpninga der bivånet vi på TV etter at vi flyttet til Telemark)
Langt mer dramatisk var det imidlertid da første jenta vår gjorde sin ankomst og fergemannskapet sov sin søte søvn mens riene økte i styrke og hyppighet. Eller da stormen tok den påbegynte Kvalsund-brua akkurat den kvelden da jeg skulle ha møte i Kvalsvika.

Det er vanskelig å rangere hva som sitter best igjen når vi tenker tilbake. Men vennskap og fellesskap over generasjonsskillene scorer uansett ganske høyt. Korte netter kunne det bli når ungdommene droppet inn etter kveldsmøtet og levde opp til tittelen på en av Karsten Isachsens bøker. At yngstemann holdt ”vekkelse” i fem-seks tiden hadde de tydeligvis ikke tanke for.
Men vi satte utrolig pris på denne strevsomme, men fantastisk givende perioden av vår tjeneste.

Så rart det enn høres i dag var det kanskje søndagskveldsmøtene som toppet når det gjalt oppslutning. Når folk kom inn fra nabobygdene til den nye Frikirken, som den gangen var et praktbygg, kunne det være ”stinn brakke.” Og ikke å forglemme fellessangen. Vi vil alltid huske Herøy-folket som et syngende folk med utrolig mange gode stemmer og tilsvarende sangglede.
Nå vil vel noen innvende at eplet faller ikke langt fra stammen. Du skjønnmaler jo like mye som din far. Og jeg må vel medgi at litt retusjering av originalbildet skjer nærmest automatisk etter som årene går. Men det som ingen kan ta fra oss er minner om Guds rike velsignelse og troen på at Gud er den samme for menigheten i dager som kommer.
Vi gratulerer med jubileet og ser fram til å feire sammen med dere!

Bella og Thorvald Hartviksen