Et eventyr i Europa?

Av: Administrator
10/09-2009

Jeg var tilstede på en samling for nasjonale kristne ledere som representerte millioner av europeiske kristne. Stemningen var høy rundt bordene, og skråblikk på de enkelte lands spesialiteter var gjerne en del av samtalene under måltidene. Denne dagen var det både italienere, tyskere, sveitsere, franskmenn og spanjoler der jeg satt. "Hva med Norge, hvordan er det der?" Samtalen hadde beveget seg i retning politikk, og noen hadde fattet interesse for oss her i nord. (Av: Stephan Christiansen, pastor i Jesus Church)


Jeg begynte med en generell framstilling, men kom fort inn på noe som skulle komme til å skape stor forundring rundt bordet. Jeg fortalte nemlig om at det i Norge finnes en rekke personlig kristne politikere som står på barrikadene for kristne verdier. De er imot abortloven. De kjemper imot krefter som ønsker aktiv dødshjelp. De vil ha en restriktiv bioteknologi-lov med en høy etisk standard. De er på de fattiges side, og kristne nødhjelpsorganisasjoner nyter godt av statlige støtteordninger som kommer de fattigste til gode. De står opp for ekteskapet, og kjemper imot lover som går imot skaperordningen. Disse kristne politikerne har sørget for at foreldre som ønsker å være hjemme med barna sine, får betalt for det. De har fått igjennom at man kan få fradrag på skatten på gaver som man gir til menigheter og misjonsorganisasjoner. Ikke nok med det, de arbeider for å sikre statlig støtte til kristent arbeid blant rusmisbrukere, og for at det skal bli lettere å starte kristne skoler. De har også vært med og sørget for gode tilskuddsordninger til bibelskolene hvor vi utdanner våre pastorer og menighetsarbeidere. Og når disse kristne politikerne arbeider for å bedre miljøet, er det ut i fra overbevisningen om at mennesket er gitt et forvalteransvar av Gud for hans skaperverk. En av disse politikerne var tidligere helseminister og sørget blant annet for at det ble forbudt å røyke i offentlige bygninger. Og vår forrige statsministeren fortalte om sin tro på Jesus på nasjonal TV!

Det blir stillere og stillere rundt bordet. Øynene er vidåpne, og noen sitter med munnen åpen i ren vantro. Til slutt er det noen som bryter stillheten. Dette kan ikke være mulig! Det er utrolig! Hvilket land! Hvilke politikere! Vi har aldri hørt på maken! Det er jo som et eventyr i Europa! Tenk om vi hadde hatt slike politikere i vårt land! Det er jo aldeles fantastisk! Den tyste undringen er overtatt av høylydte ovasjoner fra latinerne rundt bordet og anerkjennende nikk fra de tysktalende.

Det var i og for seg mer å si om den politiske situasjonen i Norge, men jeg hadde liksom ikke hjerte til å si der og da at mange kristne synes det var så vanskelig å finne ut hva man skulle stemme. At en del kristne vurderte å stemme på politikere som kom fra så små partier at de ikke hadde noen mulighet til å bli representert på Stortinget. At andre ikke ville stemme på disse kristne politikerne fordi de ikke synes at de gjorde nok for å flytte den norske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem som den første i verden. At disse kristne derfor fortrakk å stemme på et parti som satte aktiv dødshjelp på agendaen, og som var liberale i forhold til alkohol og pornografi. Jeg fikk meg liksom ikke til å si det. Jeg var redd for at den gode stemningen rundt bordet skulle ødelegges i det mine pasjonerte venner fra Italia, Frankrike og Spania ville bli rasende av indignasjon over en slik utakknemlighet! For slik gikk da vel ikke an!?

Innlegget stod på trykk i Vårt Land tirsdag 8.9.2009