Om Bjørg og Shmuel Aweida

Bjørg og Shmuel Aweida er kontaktmisjonærar i Israel for Den Evangelisk Lutherske Frikyrkje.
Shmuel er pastor i Beit Eliahu kyrkja (Eliaskyrkja) i Haifa.

Nyhetsbrev fra Haifa, april 2005

Av: Bjørg og Shmuel Aweida
05/04-2005

Shalom kjære venner!

Påsken nærmer seg. Nei, hverken vi eller redaksjonen har tatt feil. Brevet kom ikke inn for sent. I år har den jødiske kalenderen tretten måneder. Det gjør at den jødiske påsken kommer en måned etter den vestlige påsken. 23-30 april skal vi feire den høytiden Jesus selv feiret da han og disiplene mintes utfrielsen fra slaveriet i Egypt, påskelammet som ble slaktet og blodet som bekyttet israelittene. I denne påsken var det det evige Påskelammet som satt med sine disipler og senere gav sitt blod til soning for deg og meg. Frelsesverket ble stemplet som fullkomment ved hans oppstandelse fra de døde - derfor kan vi feire med stor glede (uansett dato...)!


Hva gjorde vi i påska da? Jo, for oss var oppmerksomheten rettet mot Ester's bok og Purim feiringen. Salen var stufull av mange morsomme og fargerike mennesker, troende og ikke troende. En av damene i menigheten var så begeistret. Hun har bedt i flere måneder om at sjefen hennes skal bli mer åpen for evangeliet. Nå var tiden inne for å invitere han, og han kom! Ansiktet hennes strålte av glede og spenning. Etter Purimfesten kom han til meg og takket for fest og tale og sa: En ting er sikkert. Her følte jeg meg hjemme og her må jeg bare komme igjen. På festen fikk vi både le av forestillingen som ungdommene hadde og sunget Purim sanger. Men også lese deler av Ester's bok og lytte til mer av Guds ord forkynt. Samtidig som boka handler om Gud's suvernitet og makt til å frelse, handler det også om menneskenes valg om å følge Gud og hans påbud. Ester og Mordekai valgte rett. De valgte å være lydige og trofaste mot Israel's Gud. Han sviktet ikke!

Men det er også godt og viktig å bli minnet på Gud's plan som ingen makt kan stanse. Vi feiret Purim mens vi venter på påsken. Påsken's store under, Jesu død og oppstandelse, ville ikke skjedd hadde Israel's fiender lyktes med sine planer.
Det var ikke først og fremst den onde Haman's interesse å utslette Israels folk, men Djevelens. Enda et bevis på Israel's særstilling i Gud's evige plan. Siden planen ikke er fullendt ennå, er Israel's land og folk fortsatt i en annerledes kamp som er langt dypere enn bare politikk. Vi kan gjøre forskjellige ting for å være med i denne kampen for Guds folk og land, men det er en ting vi ikke kan unngå - det finnes ikke en eneste israeler som ikke trenger Yeshua idag! Mens Paulus ventet på fullendelsen gikk han fra synagoge til synagoge og forkynte den levende jødiske Messias som reddet han fra døden og fortapelsen.
Israel er annerledes enn andre folkeslag. Misjon blant jøder er annerledes enn annen misjon (derfor Frikirkens Israels- og ytremisjon). Men Jesus er den samme og oppdraget han gav menigheten er den samme!

Også de som alltid har vært lydige mot Jesu befaling har ofte vært mismodige og synes misjon blant jøder er vanskelig. Det er mye som skjer i Israel som vi kunne fortelle som vil oppmuntre oss alle. La oss nevne et eksempel fra sist uke. Samuel var invitert til å undervise i en konferanse. Deltakerne var soldater i den israelske hæren. Seksti unge menn og kvinner som avtjener sitt verneplikt var samlet for å høre om Guds suverenitet og ledelse i deres liv. Yeshua er deres Herre og øverstkommanderende. Mange har stått åpent fram i en tøff sammenheng og sagt hvem de tror på. Mange var "fighters" i diverse elitestyrker som var aktivt med i antiterrorkrigen. De kunne ikke alltid si hvor de var og hva de gjorde - men når det gjalt Jesus var åpenheten stor og frimodig. Det er en ny israelsk generasjon som elsker Herren og ønsker å gjøre hans navn kjent. Det nytter!

Noen bønneemner til slutt:
Be for alle israelerne som var og er innom menigheten som ikke kjenner Messias. Be om visdom til å følge dem opp og om at relasjonene skal bygges, styrkes og fordypes.
Be for sjelesorgsarbeidet i menigheten som blir bare mer og mer intens og krevende. Takk for åpenheten blant mange og deres ønske om å se Gud virke i deres liv.
Be sammen med oss om et sterkere Guds nærvær i menigheten. Mange av dem som kommer til sjelesorg og veiledning har veldig tøffe ting bak seg og lever i stor nød i dag. I de fleste tilfellene ser vi tydelig at det må et under til. Så godt at vi kjenner adressen til Han som gjør under. Husk at om vi ber i Haifa eller i Norge er det lokaltakst...
2.Kor. 1: 11: Også dere må komme oss til hjelp med bønn...

Takk for at dere vil stå sammen med oss!

Bjørg & Samuel Aweida