Om Bjørg og Shmuel Aweida

Bjørg og Shmuel Aweida er kontaktmisjonærar i Israel for Den Evangelisk Lutherske Frikyrkje.
Shmuel er pastor i Beit Eliahu kyrkja (Eliaskyrkja) i Haifa.

Nyhetsbrev fra Haifa, September 2004

Av: Bjørg og Shmuel Aweida
21/09-2004

Kjære venner og medarbeidere!

Det er ganske varmt her nede, men vi sier at sommeren er over fordi barna er begynt på skolen igjen. Dina i åttende, Monica i sjette og Daniel i fjerde. Det var Daniel sin tur å få en ny ransel, og han er meget fornøyd. Monica er like blid og glad, ei herlig jente som sprer glede. Dina er en skikkelig tenåring, men til Samuel's glede er hun fortsatt begeistret for pappa og de deler den samme humoren.


Gudstjenestene er fortsatt godt besøkt av trofaste menighetslemmer, men også av ikke-troende som kommer av forskjellige grunner. Det er flere som tør å invitere venner eller familiemedlemmer til menigheten. Det er et stort skritt for mange. Be om at flere skal føle seg trygge til å åpne sitt åndelig liv opp for andre. Be også om at vi må ha visdommen og følsomheten til å gjøre menighetens samlinger til redskap som forkynner Guds nåde og frelse.

Det er alltid godt å forkynne i menigheten. Selv om vi er veldig forskjellige i bakgrunn, språk og stil - er Ordet alltid sant og relevant! Mange ber for Samuel som er hovedforkynneren i menigheten. Men husk også to andre av menighetens egne som preker, Håvard og Philip.

På gudstjenesten for to uker siden opplevde vi alle på en veldig nær måte vårt ønske om å være et hellig fellesskap, men også et nåde-felleskap.
Ei ung dame i tjueårene som er en baby i troen mot alle pastorens og andres råd inngikk et forhold med den gale mannen. Hun trakk seg mer og mer fra menigheten og det hele endte med uønsket svangerskap med alvorlige komplikasjoner. Samuel og Bjørg besøkte henne på sykehuset og ba om at Gud skal bekytte barnet. Legene gav ikke mye håp, men alt ser bra ut nå. Så begynte presset fra hennes familie og "vennen" til å ta abort. Igjen måtte mye bønn og støtte til for å hjelpe henne se at fosteret er et dyrebart barn. Pris Gud, nå er hun glad og gravid, men ikke bare det. Hun har opplevd på nytt Guds omsorg og kjærlighet. Hun har også opplevd Guds nåde. Hva har det med gudstjenesten å gjøre? Vi følte at det var riktig å dele dette med menigheten og fortelle alle på sabbaten om Guds seier i hennes liv. Om nederlaget og fallet i hor, men Guds totale tilgivelse i Yeshua. Slik ønsket vi å la hun få slippe å forklare magen som vokser uten at det er en mann i nærheten. Men like mye ønsket vi å si til henne og til menigheten at vi står sammen mot synden, men sammen med synderen.
Hun er ikke døpt ennå. Be for hennes vekst i troen i en hjemmeatmosfære som er veldig fiendtlig. Hun har fortsatt mye å kjempe med.

Noen bønneemner til:
Snart begynner de store jødiske høytidene: Rosh haShana (nyttår), Yom HaKippurim (soningsdagen) og Sukkot (løvhyttefesten). Det er viktige høytider som blir enda sterkere for oss som kjenner Messias. Det er også en anledning til å invitere ikke-troende til ekstra arragementer i menigheten.

Be også for forarbeidet som er igang for å kunne starte igjen med husfellesskap i menigheten. Behovet for en mindre sammenheng for åndelig fellesskap, undervisning og forbønn blir bare større og større.

Vi er ved godt mot når et nytt semester starter, selv om vi ikke kan si at vi begynner med nye krefter. Av forskjellige grunner hadde vi kun to tredagers "miniferier" i sommer. Det er ikke nok. Samuel skal også til Norge i oktober rett etter løvhyttefesten (for Frikirken), noe som skaper enda mere press og stress.
Bjørg har også mer enn nok å gjøre i menigheten (lovsanger, vertinne, sabbatsskolelærer, kvinneleder). Hun fortsetter med å ta seg av Haifa-regnskapet for DNI noen timer i uka.

Da er det bare å be om en ekstra porsjon av bønner og påkallelser for oss og menigheten til vår Far. Takk!

Bjørg & Samuel