Om Bjørg og Shmuel Aweida

Bjørg og Shmuel Aweida er kontaktmisjonærar i Israel for Den Evangelisk Lutherske Frikyrkje.
Shmuel er pastor i Beit Eliahu kyrkja (Eliaskyrkja) i Haifa.

Nyhetsbrev fra Haifa, Mars 2004

Av: Bjørg og Shmuel Aweida
14/03-2004

Kjære venner og forbedere!

Vi har lagt bak oss en veldig spesiell helg. På den ene siden unner vi ingen å befinne seg i en slik situasjon, men på den andre siden har vi opplevd Guds velsignelse i alt. På fredag 5. mars var det nøyaktig ett år siden Abigail på 14 år ble drept. En ondskapsfull muslimsk selvmordsterrorist tok med seg 17 liv på en buss i Haifa. I følge jødisk tradisjon varer sorgen i ett år, da samles man ved graven og minnes den avdøde. Mer enn 200 mennesker, troende søsken fra hele landet og 2 busser med elever, lærere og foreldre fra skolen. Alle husket Abigails begravelse som noe de aldri har opplevd før. Nå var alle samlet igjen ved hennes grav. Vi kunne lese på steinen hennes vers fra Jesaja 51: 3: Fryd og glede skal finnes der, takk og lovsang.


Hanna, Abigails ett år yngre søster, sang en fin sang om det som venter i evigheten accompaniert av Anne Grete. Hun vet hvor hennes søster er!
De to yngste brødrene leste opp navnene på alle som omkom ombord denne bussen og så stod vi alle stille i ett minutt nøyaktig da bomben gikk av, kl.14:12.
Når Samuel planla denne samlingen sammen med familien og spurte de fire barna hva de ville at han skulle si, sa de alle: De må høre om Yeshua! Ordet ble hørt. La oss be om at vi skal se frukt for Guds rike.
Før den aronittiske velsignelsen ble lyst avsluttet Far til Abigail Philip med en takkebønn for Guds godhet og trofasthet.
Fortsett å be for denne kjære familie. Deres håp og trøst i troen er tydelige, men savnet og smerten er også til å ta og føle på hele tiden.

Det vi ikke fortalte er at dagen begynte med å kle ut våre tre barn, sminke dem og sende dem avgårde til skolen. Der skulle alle feire Purim festen. Virkeligheten er av og til så utrolig. Små barn kommer hjem fra en fest og morsom dag, tar av seg kostymer og sminke for så å gå til gravplassen for å minnes ei venninne...

Ja, og så var vi samlet dagen etter i kirken for å feire årets Purim fest. Igjen ble det et fargerikt og festlig møte med kostymer, skuespill, sang og mat. Det var ingen lett overgang følelsesmessig fra gravplassen på fredag til menigheten på lørdag, men Israels Gud er en levende Gud i sorgen og i gleden. Han vendte Israels sorg til stor glede i dronning Esthers tid. Han ønsker at vi skal forkynne hans frelse fra dag til dag også idag. Også familien til Abigail var sminket og utkledd som de hundre andre som var der.

Desverre er det som fortelles i Esthers bok stadig aktuelt. Det at folk vil ta liv av jøder er ingen nyhet. Antisemmitismen er heller intet nytt fenomen. I dag er den også blandet med anti-israelisme, anti-sionisme, anti-sikkerhetsmuren, og mange flere anti... Da er det en lettelse og en nødvendighet å forkynne at Gud vår Far er Pro-Israel!!! Nei, det er ikke for sterkt sagt. Han angrer ikke sin utvelgelse. Han har ikke alltid vært like begeistret for alt folket hans foretok seg, men Han har aldri vært anti-sitt eget folk. La oss stå ved Israels side sammen med vår Far. Men mens vi gjør det la oss aldri glemme at Israels fullkomne fellesskap med sin Gud er en virkelighet kun gjennom Israels Messias Yeshua! Pro-Israelske markeringer er bra og nødvendig. Pro-Jesus markeringer for Israel er best og nødvendigst!

Nå nevnte vi to spesielle begivenheter. Men samtidig føler vi at vi mangler ikke utfordringer i det såkalte vanlige menighetsarbeidet. Tjenesten her er veldig krevende på flere måter, og det ser ikke ut til bli lettere med tida... Bjørg bruker mer tid nå til å være i kontakt med flere av kvinnene i menigheten. Hun prøver også å bruke mer tid til å forbedre hebraisken i tillegg til lovsangsledelse og andre ting.

I de siste to år har menigheten vokst, særlig er det snakk om flere unge ektepar og familier. Mye tid er brukt i å hjelpe disse til et godt og stabilt familieliv. Flere har ingen anelse om kristen opplæring og livet som troende i hjemmet. Mange familier sliter på flere plan, økonomisk, åndelig og med sykdom.
Vi har et håp om å kunne gi et kurs e.l for å lære hva Guds Ord sier om mannen og kvinnen, deres stilling og ansvar i hjem og menighet (ja, vi mener fortsatt at det er forskjeller der...). Vi tror med hele vårt hjerte at Bibelens ord om kjærlighet, likeverd, forskjeller og underordning er og vil alltid være det beste fundament for bygging av menighet og famile.
Det kommer til å kreve en god del av tidsmessige og økonomiske ressurser, men samtidig er behovet så stort og prekært. Be om kraft, visdom og midler til å gjennomføre dette. Be for menighetens lederskap om visdom og kunnskap fra Gud til å kunne hjelpe, trøste og veilede rett.

Takk igjen for venskap i ord og handling. Takk for forbønn.

Bjørg & Samuel