Forlot slummen – kom til slummen
Mamma Maggie til Herøy Frikyrkje 28.10.

Av: Administrator
17/10-2012

Et av de mest ugjestmilde steder i Egypt ligger i Helwan, noen mil sør for Kairo sentrum, og bærer navnet 15. mai-byen. Helwan er kjent for sine enorme industribygninger og hurtigvoksende bebyggelse. Befolkningen nærmer seg en million, og hele området er stort sett etablert etter 1970. (Tekst og foto: Bjørn A. Wegge/Stefanusalliansen)


Fra venstre: Mariam (33), Mahrail (4), Paules (38), Zakaria (22) og Adlia (54). De er alle analfabeter og arbeider som søppelsamlere i Helwan-slummen, sør for Kairo sentrum. (Foto: Bjørn A. Wegge)

15. mai-byen har også sin gravplass. På en årsygg utenfor en uendelighet av grå boligblokker troner gravkapellene på rekke og rad. Her, klemt mellom de dødes by (nekropolis) og ørkenen, ligger en annen nyetablering, ukjent for alle andre enn Mamma Maggie og hennes medarbeidere: Helwan-slummen. I en trang kløft i det tørre landskapet har flere tusen koptere fra Øvre Egypt funnet et knusktørt ingenmannsland hvor de har ryddet plass til sine skur, grisebinger og verksteder for søppelgjenvinning. Flere tusen mennesker har slått seg til her – i et inferno av søppel, husdyrhold og slumskur.

Papirarket
For ett år siden dro familien til Paules fra en landsby i Nag Hammadi i Øvre Egypt, på jakt etter arbeid og en ny fremtid i Kairo. Det ble en tragisk reise fra vondt til verre. Utenfor skuret som i dag er familiens bolig, henger det et skittent ark med tekst på arabisk. Da jeg spør om noen i familien kan lese, svarer alle nei. Men et bilde av et kors på papirarket fanget bestemor Adlias interesse. Presset ned mellom skrot og rot dukket arket opp, og Adlia forsto at dette handlet om Bibelen. Arket ble derfor hengt opp til tørk i påvente av at en av Mamma Maggies medarbeidere skulle komme på besøk.


Gamle Adlia kysser papiret med lukkede øyne. (Foto: Bjørn A. Wegge)

Skriftene fra Nag Hammadi
Som kanskje noen vil kjenne til lyser navnet Nag Hammadi på kirkehistoriens vegg. I 1945 fant nemlig to muslimske gutter fra Nag Hammadi (80 km nord for Luxor), en leirkrukke med 13 skinninnbundne bøker (én av disse ble ødelagt). Totalt 52 skrifter med over 1 000 tekstsider ramlet ut av krukken – og verden oppdaget en skriftsamling fra den tidligste kristne tid. Funnet overgås kanskje bare av Dødehavsrullene. Tekstene er skrevet på koptisk på 300-tallet, men er oversettelser av greske grunntekster som stammer fra 100/200-tallet. Nag Hammadi-tekstene kalles gnostiske med hensyn til sitt innhold og hører slik sett ikke til innenfor den nytestamentlige kanon. Den mest kjente av tekstene er Thomasevangeliet, som inneholder «nye» enkeltutsagn av Jesus og beskriver deler av Jesu liv som ikke finnes i «vår» bibel. Skriftene gir et enestående innblikk i gnostiske og kristelige strømninger i de første århundrer.

Fra skriftlærde til analfabeter
Det er trist å tenke på egypternes historie. I kirkens tidligste tid var kopterne etterkommere av de gamle egypterne og en av verdens fremste kristne kulturer. Kopterne dannet viktige læresentra og en klosterbevegelse som verden senere knapt har sett maken til. De kristne kopterne kunne lese og skrive. Etter de muslimske erobringene frem mot år 641 gikk kopterne inn i en religiøs og kulturell nedgangstid som har vart frem til i dag. Koptisk språk ble etter hvert forbudt.

Daglig kamp for å overleve
Analfabeten Paules og hans familie i Helwan-slummen har knapt hørt om kopternes enorme betydning for kristenheten. Klostrene i Nag Hammadi er fjern historie. I dag kjemper store deler av den koptiske befolkning med å overleve fra dag til dag. Kanskje over en million av de fattigste har forlatt Øvre Egypt i et desperat håp om å kunne brødfø seg i en av storbyene. For de fleste går det galt, og den lange reisen nordover langs Nildalen ender i et fornedret liv som søppelplukker på byens avfallsplasser.

Idet jeg forlater Paules og hans lille familie, veksles det ord med Mamma Maggie. De ser på det krøllete papiret på veggen. Mamma Maggie hvisker noen ord som ingen av oss hører. Gamle Adlia kysser papiret med lukkede øyne før hun forsiktig henger det opp til videre tørk.