Nyhetsbrev fra Anne Mari og Espen Topland

Av: Administrator
02/08-2011

Vi har fått to brev fra Anne Mari og Espen Topland.
Her er de, til inspirerende sommerlesning.


Anne Mari og Espen sammen med pastor Sowa og kona

Kjære alle sammen! (7.juli 2011)

Denne sommeren er vår familie (Oda Marte, Even, Sondre, Espen og Anne Mari) så heldige at vi får dra til Japan for å være vikarer i Kinkikirken. Vi var misjonærer der i 10 år, og kom hjem i 2004. Etter det har jeg (Anne Mari) vært i Japan i noen anledninger med ungdomsteam fra Frikirken og fra Bibelskolen. Både Sondre og Even har vært med meg på team, og vært med og startet Soul Children kor i lokalmenigheter. Nå har japanerne selv ansvaret for ett av korene.

Nå er vi på vei til Japan, og har stoppet noen dager i Beijing, som skikkelige turister. Det har vært en flott opplevelse for alle 5! I morgen drar vi ”hjem” til Japan, til Kawage, der Knut Ola, Ruth Kari og Karen venter på oss. Og familien Jørgensen får vi møte, på deres siste dager som voluntører.

Kinkirken har lagt opp arbeidsplan for oss. Søndagene taler vi stort sett i 2 kirker, og vi bistår med småoppgaver underveis i ukene. Vi håper at det kan føre til at de japanske prestene får seg noen frisøndager. Det trenger de! De står på så mye gjennom året, og har lite fri. I tillegg har de ikke den breie bønnestøtten bak seg som vi som misjonærer har opplevd å ha.

Sist jeg var i Japan var i mars. Jordskjelv, tsunami og lekkasje i atomreaktorene førte til at teamet fra Bibelskolen og jeg måtte dra hjem tidligere enn planlagt. Da vi satt på flyet snakket vi sammen om alle dem som ikke hadde noe annet sted å dra til. De som hadde mistet sine hjem, som lette etter sine kjære, og som skulle leve videre der.

Frikirken har samlet inn penger til ofrene for flomkatastrofen, og mange av dere har vært med å be for Japan i denne vanskelige tiden. 3 av Kinkikirkens prester dro nordover for å hjelpe, og formidlet videre gaven fra Frikirken. En av dem, Naoki Sugioka, tidligere Fredtunelev, har erfaring både fra jordskjelvet i Kobe da menigheten hans ble evakueringsbolig for mange, og fra tsunamien i Thailand, der han som misjonær var med og identifiserte omkomne japanere.

En hel verden har vært i bønn for Japan. Jeg har lyst til å utfordre dere til å være med å be for det japanske folk videre. Be for de kristne, for prestene og de andre lederne i kirkene. Be om at høsten må komme! I over 150 år har Japan vært åpent for evangeliet, men fremdeles er det under 1% som bekjenner troen på Jesus. Dere kjenner til historien om gjeteren som manglet en i flokken, og lot de 99 andre bli igjen i innhengningen. I Japan mangler det 99… han har mange han skal lete etter.

Vi kommer til å skrive ukentlig denne sommeren,
Hilsen Anne Mari Schiager Topland


Kawage Soul Children

Kjære alle sammen! (19.juli 2011)

Dette er andre hilsen fra familien Topland i Japan. Denne sommeren er vi voluntører i Kinkikirken, og får bo i huset til Ingrid Aske.

Akkurat nå er vi ”strandet” i huset hennes. En svær tyfon er på vei, og det regner kolossalt. 880 mm regn er ventet dette døgnet. Vi er spent på om flyet til Knut Ola, Ruth Kari og Karen Topland vil ta av i dette regnet. De skal dra til Norge i morgen sammen med Nathan Mikaelsen.

Vi har vært i Japan i 10 dager nå, og opplevd så masse. Vi har feiret gudstjeneste og prekt i 4 menigheter, vært med på bibelstudiegruppe og hatt engelsk-klasse. I går var vi med på Kinkikirkens sommerstevne i Osaka. Temaet for dagen i går var ”fra TAKK til UTSENDELSE”. Vi var glade for å møte vår gamle sjef, Sowa, og kona hans.

For barna våre, Sondre, Even og Oda Marte og for Åmund Vedumsdalen som er på besøk hos oss, var nok lørdagens Soul Children øvelse det gøyeste. 11 japanske og 4 norske ungdommer sang og danset. Knut Ola startet opp Kawage Soul Children i fjor. Koret har blitt et sted der 10 – 18 åringer samles, noe som sjeldent skjer i de japanske kirkene! Det var sterkt å synge ”I want the Lord to be my father” sammen med dem når vi visste at flere av dem har fedre som har reist fra dem. Tenk at disse sangene kan bli til velsignelse og hjelp i hverdagen både i Norge og i Japan. Neste lørdag skal vi ha ny korøvelse. Det gleder vi oss til både voksne og unge.

Ei kristen venninne fortalte meg hvor vanskelige somrene kan være i Japan. Da er det både Obon-feiring og lokale festivaler tilknyttet templene. Siden mannen hennes er eldste sønn i familien, forventes det at han og familien deltar både på shinto og buddist-ritualene, selv om de også går i kirken. På fredag var det en religiøs festival venninna mi og barna måtte være med på, og hun var bekymret for hvordan det ville bli for barna. Svigerforeldrene vet at hun er kristen, men de prøver likevel å overføre sine buddhistiske og shintoistiske tradisjoner til barnebarna. Vi avtalte at Espen, Knut Ola, Ruth Kari og jeg skulle gå og be i området dette var. Det gjorde henne tryggere. Målet med festivalen var todelt: Deltagerne kjempet for å rive til seg en del av et bambusflettet fat, for å bringe velsignelse til seg selv og familien. For tilskuerne var målet å være blant de heldige som fikk med seg spesielt velsignet ris fra shintotempelet. Da jeg så tilskuerne trenge seg fram til shintopresten for å få ris, tenkte jeg på hvordan Jesus enkelt sier: Kom – det er rom for alle! Alle som tror. Tenk om vi kunne få se utstrakte hender mot ham?

I august møtes familier i hele Japan foran husalterne sine for å vente på at de døde skal komme tilbake til dem. Obon som dette ritualet heter, er den viktigste feiringen i Japan. Mange kristne opplever en stor utfordring nettopp under Obon. Hvordan vise hengivenhet til familie og samtidig ikke tilbe ved husalteret når slekten samles?
De trenger forbønn!
Da får jeg vende tilbake til nyhetene… Espen har festet løse deler av carport-taket med gaffa-tape, og vi har tatt inn utemøbler og blomsterpotter. Vanvittige krefter i sving!

Vi skrives!
Hilsen Anne Mari Schiager Topland