Om Bjørg og Shmuel Aweida

Bjørg og Shmuel Aweida er kontaktmisjonærar i Israel for Den Evangelisk Lutherske Frikyrkje.
Shmuel er pastor i Beit Eliahu kyrkja (Eliaskyrkja) i Haifa.

Godt år Fra Haifa!

Av: Bjørg og Shmuel Aweida
08/10-2003

Shana tova (Godt år)!

Vi vil bare dele med dere den siste helgas begivenheter.

Fredag måtte vår familie splittes. Bjørg og Dina var med og stelte istand en bursdagsfest for ei av damene i menigheten. 25 unge og eldre damer var samlet i kirka til fest og fellesskap. For mange er en slik feiring noe de har ikke opplevd før.


Samuel tok med seg Monica og Daniel til et Musalaha-treff i nærheten av Tel Aviv. Det var godt å treffe ledere fra Vest Bredden og Israel. Selv om Samuel er araber regnes han som en fra den jødiske siden. Vi samtalte, diskuterte, spiste og ba sammen.

Neste dag var det gudstjeneste igjen. Kirka var full av mennesker flere var helt nye. Det var godt å lovprise Herren, dele nattverden og be sammen. Vi fikk se bilder fra den siste New Age festivalen der noen av våre medlemmer var og evangeliserte. 2 unge israelere kom til tro og flere fikk høre budskapet og skal følges opp. Be for dem! Siden det var dagen før Yom Kippur, den store soningsdagen, fikk vi undervisning om dagen. Menigheten fikk hjelp til å se denne dagen som et viktig redskap til å forklare vår tro på at Yeshua er Messias til sine venner og familie. Israels folk faster denne dagen, men i Guds Ord har hverken fasten eller omvendelsen sonings makt. Det må blod til, det må et offer til. Vi som tror på Jesus kan være frimodige og peke på Han som Israels evige soneoffer, Guds Lam som bærer verdens (også Israels) synd!

Etter en lang gudstjeneste og kirkekaffe med godt fellesskap gledet vi oss til å ha en rolig ettermiddag for engangs skyld. Da begynte de forferdelige telefonene å komme. Den første var fra Heidi (mor til Abigail): "Hva skjedde? Har du hørt noe? Vi er på vei hjem og får ikke kjøre på hovedveien. Det er mye politi og ambulanser. Jeg tror det må være en terrorbombe igjen." Hun hadde rett.
Kl. 14.15 gikk en ung palestinsk muslimsk advokat, en dame, og sprengte seg selv i lufta midt i en full restaurant med familier. 19 mistet livet, 60 ble skadet, 8 av dem hardt. 3 familier mistet flere medlemmer.
3 av menighetens familier bor rett over veien. Alle rakk såvidt å kommer hjem fra gudstjenesten. De hadde det bra. Vi satt med mye smerte og så på TV, men var lettet. Etter et par timer fikk vi telefon som fortalte at en av Samuels familie omkom. Han var 28 år. 4 år siden var vi i brylluppet hans. 2 år siden fikk de ei jente. Nå er han enda et offer for Islams krav på Israels land.
Be for alle disse, og husk også R. Hun kom til tro for ikke så lenge siden og var 20 meter fra der det smalt. Hun så grusomme ting som f.eks. en stor mann og ei lita jente som ble kastet ut av restauranten og havnet på veien livløse. Det var tøft men godt å sitte sammen med henne og gå gjennom opplevelsen (som jeg desverre kjenner godt igjen) og be sammen om Guds bekyttelse for henne og hennes sinn. Den første natta sov hun nesten ikke, men siden vi ba har det gått veldig bra.

Søndags kveld startet Yom Kippur. Menigheten var samlet til et døgn med bønn og faste. Forberedelsene tidlig på dagen måtte avbrytes for å delta i begravelsen til den unge mannen vi nevnte. Det var vondt å oppleve smerten og sorgen, men mest av alt var det trist å se håpløsheten uten Jesus. Han og hans familien var ikke troende. Kontrasten var stor i forhold til det vi skulle gjøre i kirka den dagen.

Utover ettermiddagen begynte folk å komme til kirka. De som ikke bodde i nærheten fikk overnatte rundt forbi. Barna lå i telt i hagen og hadde opplegg med undervisning, men også mye lek og morro.

Vi begynte fasten sammen med hele Israels folk denne søndagskvelden og avsluttet med et lett men godt måltid litt mer enn et døgn senere. Fire ganger var vi samlet til felles bønn- og lovsangsmøter. Det var så godt å prise Han som er vårt soneoffer, Gud's Lam og være forenet i bønn. Vi ønsket å ha målrettet bønn. Hvert møte hadde sitt særpreg og tema. På det første møte brukte vi mye tid til syndsbekjennelse, som land og folk, som menighet og personlig. På den andre samlingen var tema fornyelse. Den tredje samlingen ble brukt til å be for folket, lederne og institusjoner, for familene og ekteskapene. Den samlingens tema var vekkelse. Vi snakket om den åndelig krigen vi er i. Vi ba sammen mot Isalm og New Age, mye annet som binder dette folket. Vi ba om frelse og åndsutgytelse over Israel. Alt grunnfestet i Guds Ord og Hans løfter.
Det første måltidet etter fasten var nattverden. Kunne ikke oppleve en bedre avslutning på en slik dag enn fellesskapet rundt Herrens bord når vi delte til hverandre hans legeme og blod.
Mellom møtene gikk mye tid til samtale og personlig forbønn. Tre ble salvet og bedt for p.g.a. sykdom. Det var virkelig et privilegium å kunne feire Yom Kippur på en slik måte.

Ja, dette var en kort oppsummering av en kort helg her i Haifa. Vi føler at vi er utrolig rike å stå i denne tjenetsen med så mange fantastiske mennesker rundt oss her og med dere som støttespillere der dere er.
Som dere forstår, trenger vi deres forbønn, kjære søsken!

Hilsen
Bjørg & Samuel