Frikirken ber misjonærene reise fra Japan

Av: Administrator
16/03-2011

(Henta frå frikirken.no)

15.mars kom det fra norske myndigheter en offisiell uttalelse der ”UD fraråder reise til eller opphold i Japan.” ”Norske borgere oppfordres til å følge råd fra lokale myndigheter og se oppdatert informasjon på ambassaden i Tokyo sin hjemmeside. Rådet knyttes til den uavklarte situasjonen ved kjernekraftverkene.” Dette har ført til at Frikirkens Israel- og Ytremisjon nå ber sine misjonærer skaffe seg flybilletter tilbake til Norge. - Vi ønsker at de skal være tilbake i Norge innen helgen, sier misjonsleder Ingar Bø.


Ingebjørg og Nathan Mikaelsen er Frikirkemisjonærer i Japan.

Alle Kinki-kirkens menigheter, Frikirkens samarbeidskirke i Japan, ligger et godt stykke sør for områdene som ble rammet av det enorme jordskjelvet og den påfølgende tsunamien som rammet landet 11. mars. Kinki-kirkens ledere ønsker å gå inn i områdene som er rammet med hjelpearbeid, og vurdere hva de kan gjøre, sier områdeleder for Asia i Frikirkens Israels- og Ytremisjon Nora Margaret Gimse.

Hentet mor og to barn i Sendai

Budbæreren snakket samme dag med Frikirkemisjonær Ingebjørg Mikaelsen på telefonen. Hun forteller at om ikke folk i sør er rammet, har mange familie og venner i de rammede områdene som de ikke ennå vet hvordan det har gått med. – Men i dag har vi kommet gjennom til flere. Noen av dem har fortalt at de greidde å berge seg ut av bølgene.

Selv er hun og ektemannen Nathan denne dagen på vei fra Sendai, en av de rammede byene, der de har bodd i ti år tidligere, til sin nåværende bopæl i Takarazuka. De har hentet en mor og hennes to barn fra katastrofeområdet.

- Dette har vi gjort på privat initiativ. Vi anbefales jo å ikke dra inn i disse områdene. Vi kjente at vi måtte gjøre dette. Vi kunne kjøre dit på veien som ligger mot Japanhavet, der er det åpent for ferdsel.

Fikk bare kontakt med en familie

Ekteparet fikk ikke tak i andre venner og kjente i Sendai og Natori da de etter katastrofen prøvde å få kontakt via mail og telefon, bortsett fra moren og barna de nå har hentet. - Vi har veldig mange kjente der, og disse kjenner vi spesielt godt. Det var helt underlig, vi fikk kontakt hver gang vi ringte Rachel. Hun tror at Gud sendte radiobølger mellom oss. Da vi kom dit, var hun pakket og klar. Hun bodde i et høyere område av Sendai som bølgen ikke nådde. Sendai er en ”bakkeby”. Datteren på 16 år var på skolen i en naboby da katastrofen skjedde, og bølgen nådde nesten til skolen. Moren kom seg gjennom områder med mye vann og fikk hentet henne. Vi har ikke vært i de lavere byområdene i Sendai. Vi kunne uansett ikke gjøre noe mer. Vi overnattet hos venner i nabobyen Yamagata vest for Sendai.

De hadde med bensin, noe mat, bleier med mer som de ga til folk de traff. Men det kjennes svært tøft å ikke kunne gjøre mer. – Jeg tenker på de vakre byene og områdene langs med kysten som nå er ødelagt, det hele er bare helt forferdelig, sier hun.