Om Bjørg og Shmuel Aweida

Bjørg og Shmuel Aweida er kontaktmisjonærar i Israel for Den Evangelisk Lutherske Frikyrkje.
Shmuel er pastor i Beit Eliahu kyrkja (Eliaskyrkja) i Haifa.

Nyhetsbrev fra Beit Eliahu, Haifa Oktober 2009

Av: Bjørg og Shmuel Aweida
30/10-2009

Shalom kjære venner og forbedere!

Igjen er en ny tid er begynt i Israel - den heter "etter høytidene". Vi har lagt bak oss (og overlevd) årets mest hektiske tid - den som er omtalt i 3. Mos. 23, 23-43.


Den startet med Rosh HaShana, nyttårsdagen, som falt på en fredagskveld. Den er en typisk familiehøytid. I år ble den feiret i storfamilien med 140 mennesker som satt til bords i den nye oppussede og mer romslige salen. Alle opplevde et godt fellesskap, et godt Gud ord, god lovsang og selvølgelig god mat (inkl. de tradisjonelle epler med honning, granatepler og mye mer).

Yom Kippur, den store soningsdagen, var en bønn- og fastedag med hele fire samlinger i løpet av dette spesielle døgnet. Den første samlingen var kun for lederne i menigheten med fruene. De tre neste var for hele menigheten med fokus på bekjennelse av våre synder - personlig, som menighet og som land og samfunn. Vi har mye å bringe fram for Israels nådige Gud i Israels Messias' navn. Fasten ble avsluttet på den beste mulige måten - nattverden, som erklærer Guds tilgivelse som basseres på en høy pris: den eneste Gud's Lam og soneofferet, Yeshua!


Fire dager senere sto løvhytta i hagen pyntet og klar til å motta alle Sukkot gjestene. Enda en av Herren's fester der hans Ord, lovsang og fellesskap dominerte kvelden. Når det gjelder denne festen finner vi et klart bud fra Herren om å glede seg. Og det gjorde vi sammen med en ny rekord av 150 mennesker. Vår private løvhytte på taket sto heller ikke tom denne uka da vi hadde middagsgjester nesten hver kveld.


Her i Israel går livet sin vante gang. Nyhetsbildet er preget av den økende kriminaliteten og oppløsningen i samfunnet med en del grufulle tilfeller av drap og selvmord, vannkrisen og håpet om et regnfullt år, forsøkene på å løselate Gilad Shalit og prisen det vil koste, forberedelsene på det store jordskjelvet og det som måtte komme i neste krig med Iran (og Iran's venner) og den totale mangelen på evnen til å forstå hvem Israel har med å gjøre n. d. gj. Hamas og den såkalte Goldstone Raport. I tillegg har vi Obama-sirkuset... Ut fra omtalene i media og i brev vi har fått vet vi ikke om vi skal kalle han "Messias" eller "Fredfyrsten". Men med all sarkasmen og oppgittheten, må vi minne hverandre på en viktig ting. Selv om vi kan lett styre vår begeistring for mannen og det meste han står for, så må vi aldri glemme at vi er kalt til å be for han og andre statsledere. Det er menneskeliv som står på spill. Å gå til krig kan koste like mange liv og medføre like mye lidelse som avgjørelsen om ikke å la være å gå til krig. Lederne trenger for forbønn!

Som familie er alle fortsatt fullt opptatt med mange ting. Skoledagene kan være lange og krevende, men vi er glad for at alle barna bruker med glede også tid og krefter på det som skjer i menigheten.
Den store begivenheten i vår familie er selvsagt at Dina er nå offisielt en soldat i den Israelske Hæren (IDF). Hun har gledet seg til det og ønsker å gjøre en meningsfull tjeneste for landet sitt. Til de som lurer på det, så gjør hun det uten noen som helst betenkligheter eller dårlig samvittighet. Hun vet veldig godt at kreftene som vil Israel til livs er virkelige og langt sterkere enn snille Obama og andre snille og naive mennesker. Og det som er viktigst er en like sterke tro og overbevisning om at Israel's fortsatte eksistens skyldes hverken den gode og sterke hæren eller gode og mer realistiske ledere, men kun Israels evige vokter, Han som aldri sover eller slumrer.


Flere bønneemner:
Be for ungdomsgruppa og deres ledere.
Be for bibelundervisningen i menigheten og husgruppene som samles hver uke.
Be for alle forskjellige fremstøt for å formidle Yeshua til Haifa's innbyggere.
Be for menighetens soldater H, D, D, og M.
Be for hele situasjonen i landet, for våre statsledere og deres avgjørelser.
Be om visdom til å vite hva, hvordan og når vi skal fortsette oppussingen.

Men ved din store miskunn kan jeg gå inn i ditt hus. Jeg vender meg mot ditt hellige tempel og bøyer meg ned i frykt for deg. (Salme 5, 8)

Bjørg & Shmuel Aweida